en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Elever lærer mer med fysisk aktivitet i mattetimene

Elever som får drive med fysisk aktivitet i deler av timene med teorifag, blir mer oppmerksomme, husker bedre og blir mer sosiale. Effekten er særlig stor i matematikk.

Elev som regner på tavle Fysisk aktivitet ser ut til å være spesielt gunstig for elevers matematikkforståelse. (Illustrasjonsfoto: Elisabeth Tønnessen)

Det er en sammenheng mellom skoleelevers utholdenhet, deres forståelse og resultater fra den nasjonale prøven i matematikk.

Det viser de foreløpige resultatene fra Silje Eikanger Kvaløs doktorgradsarbeid ved Universitetet i Stavanger. Hun har undersøkt effekten av å innføre fysisk aktivitet i andre fag enn kroppsøving. Ni skoler var med på prosjektet. Fem innførte fysisk fagaktivitet, mens fire var kontrollskoler.

Til forskernes forbauselse fant de imidlertid ingen sammenheng med de nasjonale prøvene i lesing og engelsk.

– Det ser ut som fysisk aktivitet endrer forståelsen på en måte som er gunstig for barnas matematikkferdigheter, sier Kvalø.

– Når vi er fysisk aktive skjer det ting i hjernen vår som også har betydning for forståelse, blant annet strømmer det mer blod til hjernen og antall nerveceller i hjernen øker. Det blir også flere forbindelser mellom hjernecellene, forklarer hun.

Dalende oppmerksomhet
En amerikansk studie fra 2011 viser at 83 prosent av elevene har oppmerksomheten rettet mot faget i begynnelsen av en teoritime. Deretter faller oppmerksomheten. På slutten av timen er den nede i 72 prosent i snitt.

Dersom timen brytes opp med fysisk fagaktivitet, det vil si fysisk aktivitet i en teoritime, er ikke bare oppmerksomheten høyere i begynnelsen av timen (86 prosent). Den stiger også utover i timen, slik at den på slutten er 89 prosent i snitt.

Aktivitetene
Skolene Kvalø undersøkte, begynte med aktiviteter i skolegården i undervisningen i matematikk, samfunnsfag og andre teorifag.

I tillegg ble det av og til arrangert danse- og musikkaktiviteter inne. Elevene fikk også ti minutters kroppsøvingslekse hver dag.

Aktivitetene var for eksempel stavestafett med engelske gloser, Scrabble-stafett eller lek med utplasserte tall i skolegården, som å samle alle tall i seksgangen.

Etter en tid ble elevene på de fem skolene testet på oppmerksomhet, arbeidshukommelse og hvor lett de tilpasset seg læringssituasjonen.

Det ble også gjennomført løpstester, elevene gikk med skritteller, og de fylte ut spørreskjemaer. I tillegg ble de intervjuet og målt og veid av helsesøster. Foreldrene fylte også ut skjemaer.

Lurer på årsaken
Dette er et forholdsvis nytt forskningsområde, og mesteparten av forskningen på effekten av fysisk aktivitet på hjernen har så langt dreid seg om hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernefunksjoner.

Men blant annet Silje Eikanger Kvaløs forskning viser at fysisk aktivitet også virker på psykologiske og sosiale faktorer som kan føre til bedre faglige prestasjoner.

Nå lurer både hun og andre forskere på hvorfor det er slik.

– Forskningen skisserer tre mulige forklaringer, påpeker Kvalø.

Den ene er den såkalte biologiske forklaringsmodellen som har fokus på at fysiologiske endringer i kroppen stimulerer de delene av hjernen som er viktig for elevenes forståelse og for elevenes oppmerksomhet og konsentrasjon.

En annen teori sier at kroppen får noen konkrete erfaringer ved å være i aktivitet og at disse erfaringene har betydning for riktig læringsutvikling.

En tredje forklaringsmodell sier at det er det faktum at de fysiske aktivitetene som brukes i teoritimene, har innslag av teoretiske utfordringer, for eksempel problemløsningsoppgaver, som er viktig. At det er kombinasjonen av riktig oppgavetype med riktig fysisk aktivitet som forbedrer forståelsen.

Ifølge denne teorien må også de delene av hjernen som jobber med teoretiske utfordringer, trenes spesifikt på lik linje som fysisk trening.

Variasjon gir bedre trivsel
– I tillegg til de pedagogiske sidene ved fysisk fagaktivitet kommer de helsemessige effektene av å øke den totale mengden fysisk aktivitet i skolen, påpeker Sindre M. Dyrstad, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

De som er fysisk aktive utvikler nemlig en bedre koordinasjon og bedre selvfølelse. De har også lavere risiko for å utvikle angst og depresjoner.

Barn som er i god fysisk form, har i tillegg lettere for å bli integrert i leken.

– Dersom du ikke henger med i leken, er det lettere å falle utenfor, sier Dyrstad.

Tekst: Elin Nyberg

Referanser:
John R. Best: Effects of physical activity on children’s executive function: Contributions of experimental research on aerobic exercise. Developmental Review, desember 2010, doi: 10.1016/j.dr.2010.08.001. Sammendrag

Laura Chaddock-Heyman mfl: The importance of physical activity and aerobic fitness for cognitive control and memory in children. Monographs of the Society for Research in Child Development, november 2014, doi: 10.1111/mono.12129. Sammendrag

Adele Diamond og Daphne S. Ling: Conclusions about interventions, programs, and approaches for improving executive functions that appear justified and those that, despite much hype, do not. Developmental cognitive neuroscience, desember 2015, doi: 10.1016/j.dcn.2015.11.005.

Charles H. Hillman mfl: A review of chronic and acute physical activity participation on neuroelectric measures of brain health and cognition during childhood. Preventive Medicine, juni 2011, doi: 10.1016/j.ypmed.2011.01.024. Sammendrag

 

 

Silje Eikanger Kvalø informerer om studiene i kroppsøving og idrett ved Universitetet i Stavanger.

Silje Eikanger Kvalø (til venstre) har i forbindelse med doktorgradsarbeidet sitt funnet en sammenheng mellom skoleelevers utholdenhet, deres forståelse og resultater fra den nasjonale prøven i matematikk. Hun underviser også lærerstudenter som tar kroppsøving og idrettsstudenter. Her informerer hun om studiiene.