en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Derfor blir noen lønnstapere hele yrkeslivet

Går du ut i arbeidslivet i dårlige tider, kan du slite med lavere lønn hele yrkeslivet.

Folk som jobber på et kontor Den høye ledigheten gjør det verre for nyutdannede å få jobb fordi arbeidsgivere i vanskelige tider ofte velger de som har mer erfaring. (Illustrasjonsfoto)

Arbeidsledigheten i Norge er nå 3,1 prosent. I fylker hvor en stor andel av arbeidsstyrken jobber innen oljenæringen er ledigheten for tiden enda høyere, i Rogaland er for eksempel ledigheten oppe i 4,6 prosent, en økning på 47 prosent fra 2015. 

Når arbeidsledigheten går opp, går den mer opp for de unge. Dette kalles «last in, first out»-prinsippet. Den høye ledigheten gjør det verre for nyutdannede å få jobb fordi arbeidsgivere i vanskelige tider ofte velger de som har mer erfaring.

Men den høye ledigheten er også dårlige nyheter for de nyutdannede som faktisk får jobb.

Lavere lønn

Venke Furre Haaland, forsker ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, har undersøkt hva som skjer med de som møter høy ledighet når de er ferdige med utdannelsen.

Hun har studert opplysninger i Statistisk sentralbyrå hentet fra ulike offentlige registre og har særlig sett på data for menn født i perioden 1959–1973.

– Mange av disse mennene gikk ut i arbeidslivet i perioden fra tidlig på åttitallet til begynnelsen av nittitallet, da arbeidsledigheten var høy, sier forskeren. Hun har sett nærmere på mennenes utdannelse, inntekt, ansettelsesforhold og mottak av sosiale overføringer.

Det viste seg at de som gikk ut i arbeidslivet i perioden med høy arbeidsledighet hadde lavere lønn 15 år senere enn de som gikk ut i arbeidslivet i bedre tider.

– Det var forbausende at den negative effekten på lønn fulgte arbeidstakerne så langt fram i tid, sier Haaland.

Lavest IQ – mer sårbar

Forskeren delte mennene inn i tre grupper. Én gruppe som kunne ventes å være sårbare for endringer på arbeidsmarkedet, en gruppe hun ventet ville være litt mindre sårbare. Og én gruppe hun ventet ikke ville være spesielt sårbare.

Personer påvirkes nemlig ulikt av høy arbeidsledighet. Tidligere forskning har vist at de med lav utdannelse og lavere karakterer har vanskeligere for å komme inn på arbeidsmarkedet.

Haaland fant at de som hadde lavest IQ målt på sesjon, var mer sårbare for arbeidsledighet enn andre.

De minst sårbare

Blant de mennene forskeren antok var minst sårbare, de som hadde høyest IQ målt på sesjon, så hun imidlertid nesten ingen forskjell i lønn sammenlignet med dem som begynte å jobbe i gode tider.

– Det kan se ut som at de som er minst sårbare, tar mer utdannelse dersom de møter høy ledighet. En forklaring kan være at det er enklere for denne gruppen å ta mer utdannelse siden de har høyere karakterer, og lettere kan konkurrere om studieplasser når det er høy ledighet og større konkurranse om studieplassene, sier hun.

Mulige årsaker

Årsaken til at de som går ut i arbeidslivet i dårlige tider har lavere lønn 15 år senere, er foreløpig uviss.

– Lønnen stiger ofte bratt i de første arbeidsårene. Dermed kan det tenkes at en nyutdannet som møter et bra arbeidsmarked, kommer fortere opp på et høyt lønnsnivå, sier Haaland.

I gode tider er det langt lettere å få drømmejobben. Kravet til utdannelse kan være lavere til samme type jobb sammenlignet med dårlige tider, og du kan få flere muligheter i jobben enn dersom du går ut i arbeidslivet i dårlige tider.

– Når du får flere muligheter, lærer du mer og blir mer effektiv i jobben. Det kan igjen føre til at lønnen øker, sier Haaland.

Tekst: Elin Nyberg

Referanser:
Haaland, Venke Furre. The lost generation: Effects of youth labor market opportunities on longterm labor market outcomes.  Discussion Papers, No. 835, Statistics Norway Research department, 2016. Sammendrag.

Hoynes, H. W., mfl. Who suffers during recessions? Journal of Economic Perspectives, 26(3):27–48, 2012.

Öckert, B. Comment on pissarides: Regular education as a tool of counter-cyclical employment policy. In Calmfors, L. and Holmlund, B. (red.), Nordic economic policy review, volume 1, pages 233–239. Norden, 2011.

Devereux, P. J. Occupational upgrading and the business cycle. LABOUR, 16(3):423–452, 2002.