en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Luke 4

Hvordan kommer raketter seg opp i luften?


Prinsippet bak alle raketter er Newtons 3. lov: Kraft = Motkraft. Rakettbrennstoffet brenner nedover og skyver raketten oppover.

Vi brukte:
70 % Kaliumnitrat (KNO3)

10 % Karbon

20 % Sukker

Papprør

Trekkpapir

Blomsterpinne

Tape

Lunte

Tomflaske

Dette skjer:

Slik laget Inge og Magne raketten:

Først pulveriserer forskerne de tre kjemikaliene i en morter. Dermed blander de kjemikaliene skikkelig godt sammen. Denne blandingen presses godt inn i papprøret. For å lage hull til lunta på undersiden av raketten er det like greit å bruke en blyant.

Lunta lages av trekkpapir-strimler som legges i en mettet løsning av kaliumnitrat. Disse papirstrimlene må tørkes før bruk. Rull sammen trekkpapiret til en rull, som du stikker inn i hullet på undersiden av raketten.

De festet blomsterpinnen til papprøret med tape og satte den i en kolbe.

Inge og Magne hadde en styrepinne på raketten. Vær klar over at det ikke er lov å skyte opp pinneraketter i Norge, så dette må du ikke prøve på selv.

Naturvitenskap ruler

Inge Christ og Magne Sydnes hevder hardnakket at ingenting er som naturvitenskap:

— Det handler om å forstå virkeligheten, hvordan og hvorfor ting skjer, og å finne en forklaring på fenomenene i naturen, sier Inge Christ ivrig.

— Det er spennende at en ved hjelp av egne eksperimenter kan være med å skape ny kunnskap, supplerer Magne Sydnes som til daglig forsker på antibiotika-resistens.

Tips for å bli god

Han har også et råd om hva du kan gjøre for å bli god i kjemi:

— Lær grunnprinsippene i faget skikkelig. Det er for eksempel mange likhetstrekk i reaksjonsmåten til de ulike grunnstoffene som er plassert under hverandre i det periodiske system, tipser forskeren.

For lite eksperimenter

Inge Christ og Magne Sydnes er opptatt av at undervisningen i fysikk og kjemi i norsk skole i alt for liten grad består av eksperimenter utført av elevene selv. De mener det er viktig at elevene får prøve seg på eksperimenter fordi det vil gi dem flere knagger å henge den teoretiske kunnskapen på.

— Forskjellen på den norske skolen og skoler i andre land ligger ikke nødvendigvis i måten teorien formidles på, selv om det kan være forskjellige pedagogiske undervisningsmetoder, men i fokuset på eksperimenter, sier Magne Sydnes.

Vil inspirere

Inge Christ er enig:

— Mange av lukene i «Naturfagminuttet» egner seg veldig godt til eksperimentering på skolen. Vi håper julekalenderen kan inspirere og gi lærere ideer til eksperimenter, sier han.

Julekalenderen blir i år også tilgjengelig som App, «Skolelab UiS», i Google Play og i App Store

Tekst: Elin Nyberg