en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Luke 20

Visste du at smeltepunkt varierer med trykk?

Du trenger:

En stor isklump

En metall tråd

Et lodd

Noe å legge isklumpen på, slik at den henger fritt.

Inge og Magne hengte opp isklumpen i et stativ. Deretter hengte de et to-kilos lodd i en ståltråd, som da ble hengende under isklumpen.

Etter en kort stund så de at isen smeltet raskere under ståltråden enn ellers på isklumpen. Så lot de isklumpen stå en stund.

Tråden nærmest skar seg gjennom isklumpen, men den fryser igjen på oversiden av tråden.

Det som skjer er en konsekvens av at smeltepunktet er avhengig av trykk. Når du henger en tung vekt i en metalltråd, vil du få et større trykk rett under tråden.

Fordi smeltepunktet senkes med trykket, vil isen rett under tråden bli varmere enn smeltepunktet selv om den ikke har forandret temperatur. Isen vil da smelte under tråden.

Smeltevannet under tråden vil bli presset opp over tråden. Her er trykket mindre igjen og smeltepunktet høyere. Vannet vil da fryse igjen over tråden. Dette er årsaken til at isen er like hel etterpå.

Metalltråden leder varme. Derfor er det viktig med en kopper- eller ståltråd. Smelting av is krever energi i form av varme. Denne varmen blir frigjort når vannet fryser igjen. Smeltevarmen for smeltingen under tråden kommer derfor fra frigjøringen av varme ved frysingen over tråden. Denne varmen må ledes gjennom tråden. Eksperimentet vil derfor fungere mye dårligere hvis en bruker en hyssing i stedet for koppertråd.

Det samme prinsippet skjer når vi går på skøyter. Trykket som skøytene påfører isen, fører til at isen smelter og det dannes et tynt vannlag mellom skøyte-eggen og isen. Dette gir en glatt og smørende overflate som gir god gli, friksjonen blir mindre. Det er derfor du kan gå på skøyter på is, men ikke på andre overflater.   

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.

Forsøkene i «Naturfagminuttet» utføres av avdelingsleder ved Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ og førsteamanuensis i kjemi, Magne Sydnes. De to står også bak oppskriftene til forsøkene.

Naturvitenskap ruler

Inge Christ og Magne Sydnes hevder hardnakket at ingenting er som naturvitenskap:

— Det handler om å forstå virkeligheten, hvordan og hvorfor ting skjer, og å finne en forklaring på fenomenene i naturen, sier Inge Christ ivrig.

— Det er spennende at en ved hjelp av egne eksperimenter kan være med å skape ny kunnskap, supplerer Magne Sydnes som til daglig forsker på antibiotika-resistens.

Tips for å bli god

Han har også et råd om hva du kan gjøre for å bli god i kjemi:

— Lær grunnprinsippene i faget skikkelig. Det er for eksempel mange likhetstrekk i reaksjonsmåten til de ulike grunnstoffene som er plassert under hverandre i det periodiske system, tipser forskeren.

For lite eksperimenter

Inge Christ og Magne Sydnes er opptatt av at undervisningen i fysikk og kjemi i norsk skole i alt for liten grad består av eksperimenter utført av elevene selv. De mener det er viktig at elevene får prøve seg på eksperimenter fordi det vil gi dem flere knagger å henge den teoretiske kunnskapen på.

— Forskjellen på den norske skolen og skoler i andre land ligger ikke nødvendigvis i måten teorien formidles på, selv om det kan være forskjellige pedagogiske undervisningsmetoder, men i fokuset på eksperimenter, sier Magne Sydnes.

Vil inspirere

Inge Christ er enig:

— Mange av lukene i «Naturfagminuttet» egner seg veldig godt til eksperimentering på skolen. Vi håper julekalenderen kan inspirere og gi lærere ideer til eksperimenter, sier han.

Julekalenderen blir i år også tilgjengelig som App, «Skolelab UiS», i Google Play og i App Store

Tekst: Elin Nyberg