en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Luke 19

Du har sikkert lagt merke til at når du bader i sjøen om sommeren, legger det varme vannet seg oppå det kalde vannet.

Vannet har en merkelig egenskap: Tettheten til vannet er størst ved pluss fire grader celsius, det vil si at da er vannet tyngst. Det fører til at bunnvannet alltid har en temperatur på pluss fire grader celsius i ferskvann.

Varmt vann veier mindre enn kaldt vann. Det som egentlig skjer når vannet varmes opp, er at bevegelsesenergien til vannet øker, vannmolekylene beveger seg mer og mer med økende temperatur.

Dette er et veldig viktig fenomen i naturen, tetthetsforandringer skaper omrøring av vannet i de forskjellige årstidene.

Du trenger:

To glass

Konditorfarge

Varmt og kaldt vann

En tynn plate eller aluminiumsfolie

Drypp noen dråper konditorfarge i vannet, forskjellig farge i det varme- og det kalde vannet. Deretter legger du aluminiumsfolien oppå det vannet som du skal legge øverst, og snus glasset opp-ned.

Inge og Magne gjorde to forsøk, henholdsvis med det varme vannet øverst, og så med det kalde vannet øverst. Når du har satt det øverste glasset opp-ned oppå det nederste glasset, må du forsiktig trekke vekk aluminiumsfolien slik at vannet har mulighet til å blande seg. Ellers kan det lett bli  søl.

Når du har trukket vekk folien, legger du merke til at når det varme vannet er øverst, vil dette legge seg oppå det kalde vannet, slik at konditorfargen bare blander seg i kontaktflaten mellom det varme- og kalde vannet.

Når du har det kalde vannet øverst, ser du at fargene blander seg veldig fort. Det kalde vannet synker ned i det varme vannet, og det blander seg.

I sjøvann som er salt, er det litt mer komplisert. Oppløst salt gjør at tettheten til sjøvann er tyngre enn ferskvann ved samme temperatur.

Naturvitenskap ruler

Inge Christ og Magne Sydnes hevder hardnakket at ingenting er som naturvitenskap:

— Det handler om å forstå virkeligheten, hvordan og hvorfor ting skjer, og å finne en forklaring på fenomenene i naturen, sier Inge Christ ivrig.

— Det er spennende at en ved hjelp av egne eksperimenter kan være med å skape ny kunnskap, supplerer Magne Sydnes som til daglig forsker på antibiotika-resistens.

Tips for å bli god

Han har også et råd om hva du kan gjøre for å bli god i kjemi:

— Lær grunnprinsippene i faget skikkelig. Det er for eksempel mange likhetstrekk i reaksjonsmåten til de ulike grunnstoffene som er plassert under hverandre i det periodiske system, tipser forskeren.

For lite eksperimenter

Inge Christ og Magne Sydnes er opptatt av at undervisningen i fysikk og kjemi i norsk skole i alt for liten grad består av eksperimenter utført av elevene selv. De mener det er viktig at elevene får prøve seg på eksperimenter fordi det vil gi dem flere knagger å henge den teoretiske kunnskapen på.

— Forskjellen på den norske skolen og skoler i andre land ligger ikke nødvendigvis i måten teorien formidles på, selv om det kan være forskjellige pedagogiske undervisningsmetoder, men i fokuset på eksperimenter, sier Magne Sydnes.

Vil inspirere

Inge Christ er enig:

— Mange av lukene i «Naturfagminuttet» egner seg veldig godt til eksperimentering på skolen. Vi håper julekalenderen kan inspirere og gi lærere ideer til eksperimenter, sier han.

Julekalenderen blir i år også tilgjengelig som App, «Skolelab UiS», i Google Play og i App Store

Tekst: Elin Nyberg

 

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.

Forsøkene i «Naturfagminuttet» utføres av avdelingsleder ved Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ og førsteamanuensis i kjemi, Magne Sydnes. De to står også bak oppskriftene til forsøkene.