en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Luke 18

Her skal du få se det motsatte av en eksplosjon.

Det motsatte av en eksplosjon kalles en implosjon. Det skal Inge og Magne demonstrere i dag.

Du trenger:

En tom boks

Kokeplate

En skål med kaldt vann.

Hva skjer:

Fyll litt vann i den tomme boksen, varm opp vannet slik at boksen blir varm. Tøm ut vannet, og still boksen opp-ned i det kalde vannet, slik at åpningen er under vann.

Da vil du se at boksen imploderer veldig raskt.

Det som skjer er at når boksen er varm, så varmes luften inni boksen opp.

Når den så settes ned i kaldt vann, vil det kalde vannet raskt kjøle ned luften inni boksen, slik at lufttrykket inne boksen synker hurtig.

Det fører til at trykkforskjellene mellom innsiden og utsiden blir så stor at boksen trykkes sammen – den imploderer, som altså er det motsatte av en eksplosjon.

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.

Forsøkene i «Naturfagminuttet» utføres av avdelingsleder ved Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ og førsteamanuensis i kjemi, Magne Sydnes. De to står også bak oppskriftene til forsøkene.

Naturvitenskap ruler

Inge Christ og Magne Sydnes hevder hardnakket at ingenting er som naturvitenskap:

— Det handler om å forstå virkeligheten, hvordan og hvorfor ting skjer, og å finne en forklaring på fenomenene i naturen, sier Inge Christ ivrig.

— Det er spennende at en ved hjelp av egne eksperimenter kan være med å skape ny kunnskap, supplerer Magne Sydnes som til daglig forsker på antibiotika-resistens.

Tips for å bli god

Han har også et råd om hva du kan gjøre for å bli god i kjemi:

— Lær grunnprinsippene i faget skikkelig. Det er for eksempel mange likhetstrekk i reaksjonsmåten til de ulike grunnstoffene som er plassert under hverandre i det periodiske system, tipser forskeren.

For lite eksperimenter

Inge Christ og Magne Sydnes er opptatt av at undervisningen i fysikk og kjemi i norsk skole i alt for liten grad består av eksperimenter utført av elevene selv. De mener det er viktig at elevene får prøve seg på eksperimenter fordi det vil gi dem flere knagger å henge den teoretiske kunnskapen på.

— Forskjellen på den norske skolen og skoler i andre land ligger ikke nødvendigvis i måten teorien formidles på, selv om det kan være forskjellige pedagogiske undervisningsmetoder, men i fokuset på eksperimenter, sier Magne Sydnes.

Vil inspirere

Inge Christ er enig:

— Mange av lukene i «Naturfagminuttet» egner seg veldig godt til eksperimentering på skolen. Vi håper julekalenderen kan inspirere og gi lærere ideer til eksperimenter, sier han.

Julekalenderen blir i år også tilgjengelig som App, «Skolelab UiS», i Google Play og i App Store

Tekst: Elin Nyberg

 

?