en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Norsk hotellhøgskole smakte på dråper fra foten av fjellene

Forrige uke te, denne uken vin av ypperste merke – fra Piemonte (‘foten av fjellene’) – alt fortært i restauranten i opplevelsessenteret ved Norsk hotellhøgskole.

Helge Jørgensen fikk denne gangen besøk av vinimportøren Stenberg & Blom med sin områdesjef Annika Groven og med seg hadde hun Federico Raviola, representant for de kjente vinfirmaene Fontanafredda og Borgogno. Piemonte-regionen i det nordvestlige Italia, som for mange assosieres med Torino, Fiat og Juventus, huser også områder som er viden kjent for sin vin. Kvantiteten er beskjeden – bare 5,6 % av den totale italienske produksjonen, men kvaliteten er høy; navn som Barolo og Barbaresco skulle borge for det.

Jordsmonn og druesorter
Federico Raviola tok oss med på en på en reise gjennom landskapet og forklarte hvordan druene trekker til seg særegenheter fra jordsmonnet slik at en vin basert på f. eks. Barbera-druen ikke smaker likt overalt. 30 % av all vin som produsertes i Piemonte, kommer fra denne druen. Den er pålitelig og kraftig på smaken og har samme posisjon som Cabernet Sauvignon i andre kulturer. Men kremen av druesortene i området er Nebbiolo – som har navnet sitt fra de tåkefylte oktoberdagene når druene blir høstet, som de siste på vinmarkene. Da har all sødmen i druen gjennom gjæring blitt til alkohol, og druens litt lysere skinn, der det meste av fargestoffene sitter, gjør også vinen lysere enn Barbera-vinen. Nebbiolo-vinen er ikke så fruktig og fyldig, men mer sammensatt og spennende. Den er Italias svar på Pinot Noir.

At piemontene er stolte av sin Nebbiolo, blir understreket av kallenavnene den har fått: «Kongen» blant druer i Barolo og «dronningen» blant druer i Barbaresco. Hvitvin produseres også i Piemonte, gjerne av Moscato-druen, men Federico hadde med en vin laget av den lokale Arneis-druen som har mindre tanniner og dermed en mindre snerpet smak. Også et par flasker »spumante» eller musserende vin ble sprettet i kjelleren på Ellen og Axel Lunds hus denne oktoberdagen. Et tradisjonelt sprudlevann av Moscato-druen og en rosa variant av Brachetto. (Rosa vin eller rosévin blir til ved at skinn og steiner av de blå druene bare blir med en kort tid i prosessen – før alle fargestoffene blir skilt ut i mosten.)

To historier
Vinhuset Fontanafreddo («den kalde kilden») har kongelige røtter, for Vittorio Emanuele II, Italias første konge, hadde en frille i området, Rosa Vercellana, og hun fødte ham to barn, og gutten av dem grunnla vinhuset i 1878. Det andre vinhuset har også en artig historie å fortelle: Grunnlagt vel 100 år før Fontanafreddo, var Borgogno en av tradisjonalistene i området. Nylig skulle vinkonsortiet i Piemonte, som klassifiserer all vin i provinsen, bedømme en vin fra vingården. Den fikk imidlertid ikke godkjenning som Barolo-vin, for den var for utypisk, mente konsortiet. Dette reagerte vinhuset på, og demonstrerte sin misnøye med konsortiet med å trykke navnet «No name» på etiketten, med forklaringen «protestetikett». Og den er blitt en hit.

Et eksempel til etterfølgelse
Å bruke vinsmaking i undervisningen er både fristende og lærerikt. De forskjellige aktørene får profilert seg og sine varer, og følgelig er det heller ikke noen kostbar affære. Når man i tillegg til de «ædle dråber» får en oversiktlig og systematisk gjennomgang av deler av italiensk vinproduksjon slik vi ved dette tilfellet fikk, er det å håpe at andre representanter for mat og drikke rundt i verden stiller seg i kø for å få lov til å vise sine produkter i utstillingsvinduet Norsk hotellhøgskole.

Tekst: Øyvind Sirevaag
Foto: Zhenpeng Luo

Piemontevin ble testet ut i opplevelsessenteret ved Norsk hotellhøgskole.

Piemontevin ble testet ut i opplevelsessenteret ved Norsk hotellhøgskole.