en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Forskningsgrupper/Programområde for forskning

Universitetet i Stavanger organiserer ulike forskergrupper inn under Programområder for forskning. I tillegg er det ved vårt fakultet ansatte med en betydelig kunstnerisk virksomhet som også genererer prosjekter innen faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Ved Fakultet for utøvende kunstfag (den gang Institutt for musikk og dans) ble følgende Programområde etablert i 2013:

Utøverkunnskap i musikk og dans, Tradisjon – Identitet – Nyskaping

Med ”Utøverkunnskap” som tema vil vi favne det sentrale element i utøvelsen av musikk og dans. I begge kunstartene, uavhengig av stilvalg, vil en fremføring bygge på en tradisjon, en eksisterende kunnskap. Fremføringen vil kunne skilles fra andre hendelser gjennom det kunstneriske uttrykkets identitet. Den temporære kunstopplevelsen vil gi grunnlag for den videre kunnskapsutviklingen (nyskaping, refleksjon og undervisning). Programområdets unike profil ligger i mulighetene for ny innsikt gjennom utøverens arbeid med kunstneriske utviklingsprosjekter og i tradisjonelle forskningsprosjekter om utøverkunnskapens genese. Slik kunnskap (som ikke trenger å være språklig/skriftlig) kan ligge til grunn for de mer kunstfagdidaktiske veiledningene i undervisningen og den legger grunnen for nyskapningene hos den enkelte utøver/elev. Dette programområdet konsentrerer seg om utøverkunnskapens forutsetninger og egenart, og vil integrere de pedagogiske og kunstfagdidaktiske problemområdene fra dette ståstedet. Programområdet vil arbeide med flere typer prosjekter hvor den grunnleggende problemstillingen hele tiden er knyttet til utøverkunnskap.

I 2016 ble en ny treårsperiode innledet med en videreutvikling av programområdet, denne gang med tittelen: Utøverkunnskap i musikk og dans II: Improvisasjon

Sammendrag på norsk

Det overordna målet til programområdet er å utvikle ny kunnskap om utøverkunnskapens betydning for det kunstneriske uttrykkets mangfold. På bakgrunn av de erfaringer vi har gjort i arbeidet med Programområdet Utøverkunnskap – Tradisjon – Identitet – Nyskaping (2013-15), ser vi muligheter for en konsentrasjon omkring ett av de mest sentrale elementer i utøverkunnskap innen både dans, jazz og klassisk, nemlig Improvisasjon. 

Berøringspunktene mellom de tre tradisjonene, jazz, klassisk og dans, har vist seg å være omfattende og fruktbare og vi ønsker å høste ny kunnskap fra disse forbindelsene. Det vil fortsatt være behov for å benytte et mangfold av metodiske tilnærminger og dokumentasjonsformer. Som i enhver sammenheng der en forsøker å bygge opp en kompetanse innen artistic research vil også dette programområdet ta utgangspunkt i den enkelte utøvers artistiske produksjon.

Vi søker kunnskap om det han/hun har av forestillinger om en interpretasjon og hvordan disse forestillingene/idéene fungerer som en ramme for selve fremføringen. Sentralt i vårt arbeid er det å søke kunnskap om hvilke elementer som bidrar i overgangen fra interpretatorisk idé til klingende og/eller visuelt fremføringsobjekt. I det nye Programområdet vil vi særlig undersøke improvisasjonens betydning og funksjon i denne prosessen. Den temporale dimensjon i musikk og dans gjør vekslingen mellom faste og improviserte element i fremføringen unik som kunstnerisk uttrykksform. Vi vil undersøke hvorvidt denne todelingen er av mer historisk/analytisk og/eller pedagogisk art og om dette har betydning i fremføringsøyeblikket. Konsekvensene for utdanningsløpene vil også bli undersøkt.

Refleksjonen over utøverkunnskap vil i en del sammenhenger være knyttet til eksisterende teorier innen kognisjon og estetikk, men det er vesentlig å ivareta den refleksjon som (foreløpig) ikke er teoribundet. Kun på den måten vil vi kunne utfordre eksisterende teorier og utforske vår primære undring om improvisasjon som et viktig element i utøverkunnskapen.

Sammendrag på engelsk

The overall goal of the program is to develop new insight into practitioner knowledge’s impact on the diversity of artistic expressions. Based on the experience we have gained in working with the program Practitioner Knowledge - Tradition - Identity - Innovation (2013-15), we see opportunities for concentration on one of the most crucial elements of improvisational practice.

Having contact between the three traditions dance, jazz and classical music, has proved to be extensive and fruitful and we want to gain new knowledge from these compounds. There will still be a need to use a variety of methodological approaches and forms of documentation. When building an expertise in artistic research, the individual performer's artistic production is basic.

Central to our work is to map the elements that contribute to the transition from interpretational conception to a sounding and / or visual performance object. In the new program, we will particularly examine the significance, importance and function of improvisation in this process.

The temporal dimension of music and dance makes switching between regular and impromptu elements in the performance unique. We will investigate whether this dichotomy is more of historical / analytical / educational nature than a distinction that the performing artist is experiencing in the performance moment. We will investigate the consequences for the educational pathways. In some cases, there is a link between reflection on practitioner knowledge and existing theories of cognition and aesthetics. However, it is essential to ensure the integrity of reflections that (currently) is not bound to a particular theory. Only then we can challenge existing theories and explore our primary wonder about improvisation as an important element of practitioner knowledge.

Arbeidet i Programområdet ledes av prof. Per Dahl og arbeidsgruppen består for øvrig av prof. Tor Yttredal, prof. Siri Dybwik, 1.amanuensis Lise Karin Meling, 1-amanuensis Birgitte Bauer-Nilsen, 1.amanuensis Bettina Smith, postdoktor Petter Frost Fadnes, og stipendiatene ved fakultetet. Deltagerne har egne prosjekter innen dans, klassisk musikk og jazz, alle med Improvisasjon som et vesentlig element, noe som gir grunnlag for arbeid og diskusjon i gruppen.