en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Nytt fra Handelshøgskolen ved UiS Uke 37, 2014

Vendepunkt for Vestlandet
På sysla.no skriver Klaus Mohn 4.9 om olje- og gassvirksomhetens betydning for vestlandsøkonomien. Klaus påpeker blant annet følgende: «Gjennom dei siste ti åra har olje- og gassverksemda vore ein spesielt viktig vekstmotor for Vestlandet. Kraftig auke i aktivitet og sysselsetting har gitt høg vekst i løner og bustadprisar – og rekordlåg arbeidsløyse. Ei viktig årsak er at olje- og gassverksemda har vokse vesentleg raskare enn resten av Vestlandsøkonomien. No tyder mykje på at både oljeverksemda og Vestlandet er ved eit vendepunkt. Om nye signal held stikk, går me no mot tider med svakare vekst i sysselsetting og lønningar, stagnasjon i bustadprisane og høgare arbeidsløyse. Dette vil merkast ikkje berre av oljeselskapa og leverandørane deira, men i breie lag av næringsliv og hushald, og jamvel for skatteinngangen til kommunane».

Er Nyt Norge godt norsk?
Den siste måneden har Nationen hatt flere oppslag knyttet til merket Nyt Norge, og effekten denne merkeordningen har hatt på forbrukernes valg av norske råvarer. Håvard Hansen og Gun Ros (SIFO) hadde et debattinnlegg om dette på trykk 29.8. Med utgangspunkt i egen forskning skriver Håvard at det er de som spesifikt leter etter norske matvarer som i størst grad synes å gjøre bruk av Nyt Norge-logoen: «Vår hypotese er at noe av utfordringen er at forbrukerne er overlesset med ulike nasjonalitetsmerkinger der Nyt Norge- logoen har selskap av en rekke merker og slagord av typen Spesialitet og Norsk sjømat, samt lokale varianter som En smak av Trøndelag eller Gamalost fra Vik. I tillegg kommer et hav av produkter som er merket med norske flagg i ulike størrelser og fasonger. Det synes som om et produkt merket med Nyt Norge av mange ikke oppfattes som forskjellig fra et hvilket som helst annet produkt påklistret et flagg eller en annen form for nasjonalitetsmarkør».

Kjærlighet og omsorg
5.9 skriver Mari Rege om viktigheten av tett oppfølging og trygge og tydelige voksne for å få barn til å lykkes i skolen: «Ny forskning fra Canada og USA tyder på at Tjora er inne på noe viktig. Tett oppfølging fra trygge voksne som stiller krav, støtter, veileder og har høye forventninger har vært sentralt i vellykkede program for ungdom som er i fare for å falle fra i skolen. Tanken er at gode relasjoner til voksne er med på å styrke sosiale og emosjonelle ferdigheter. Gjennom støtte, veiledning, klare krav og høye forventninger viser voksne at de har tro på ungdommen og at de er opptatt av hvordan ungdommen klarer seg. Dette kan styrke ungdommens tro på seg selv, som er nødvendig for å klare å motivere seg til å jobbe med skolearbeidet».

Kjønnsforskjeller i tradisjonelle hjem
Forskningsresultatene framkommet i doktorgraden til Venke Furre Haaland ble 9.9. presentert i en større artikkel i Stavanger Aftenblad. Hovedfokus i artikkelen er hvordan ulike oppvekstforhold i familien og i kommunen har sammenheng med kjønnsforskjellene i yrkesdeltakelse i voksen alder: «Oppgaven diskuterer hvorfor det er slik. En forklaring er at normer vi lærer i barndommen påvirker valgene vi tar senere. Vi tar etter mødrene om hvordan vi skal prioritere i arbeids- og familielivet. Samtidig er det selvsagt også genetisk forskjeller, som kommer frem i flere andre studier».

Jonas Gahr Støre og finansnæringen
Bernt Arne Ødegaard deltar på et møte mellom Jonas Gahr Støre og finansnæringen i Stavanger torsdag 11.9.

Nedbygging av oljeindustrien
8.9 ble Klaus Mohn intervjuet av NRK Rogaland om nedgangstidene i oljeindustrien. Klaus mener at nedbemanningen i oljeindustrien, og høye kostnader, er et vendepunkt: «Me snakkar ikkje lenger om stagnasjon, men eit fall i aktiviteten inn i 2015. Ein diskuterer kor stort dette fallet blir, men det er vel ingen som lenger trur at investeringane skal auka frå i år til neste år». Klaus ble også intervjuet i forbindelse med en sak om oljeservicebedriften Bilfinger som sier opp 600 ansatte, og han mener at oljenæringen kunne tenkt mer langsiktig for å stagnere nedturen som nå oppleves i bransjen: «Ja, eg trur næringa kunne tenkt litt meir på det ekspansjonstempoet ein la opp til i forkant av denne korreksjonen i marknaden». Klaus understreker allikevel at det er vanskelig å kritisere næringslivet for kostnadskutt: «Alle kutta kjem på bakgrunn av ein veldig kraftig auke i olje- og gassindustrien dei siste ti åra, og kan bli sett på som ein korreksjon til auka. Skulle tilbakeslaget vore mindre bratt, måtte kanskje veksten vore mindre».

Studentkveld med faglig påfyll
3.9 arrangerte Samfunnsviterne studentkveld med faglig påfyll ved UiS. Ola Kvaløy holdt et foredrag som ble beskrevet på følgende måte i programmet: «I kontrast til standard økonomisk teori viser nyere forskning at vi ofte går i mentale feller når vi gjør økonomiske beslutninger. Vi kan være forutinntatte og kortsiktige. Vi kan bomme på tilsynelatende enkel sannsynlighetsregning, og vi kan tilegne oss ny informasjon på feil måte. Nyere forskning viser også at vi ofte drives av andre forhold enn de rent økonomiske. Vi motiveres av anerkjennelse og oppmerksomhet, vi misliker ulikhet, og vi lar noen ganger økonomiske incentiver stå i veien for gode løsninger. Foredraget i adferdsøkonomi belyser dette forskningsfeltet som kombinerer økonomi, psykologi og sosiologi i studiet av økonomisk adferd.»

Smilet har stivnet i nord
I en artikkel i Stavanger Aftenblad 9.9. om den manglende oljeboomen i Nord-Norge, er Klaus Mohn intervjuet: «Utviklingen gjennom det siste året kan tyde på at forventningene har vært skrudd litt vel høyt opp i nord. Generelt er det slik at oljekuttene går ut over de minst lønnsomme prosjektene. Det rammer i prinsippet prosjekter langs hele norskekysten, men i praksis ser vi at Nord-Norge er spesielt utsatt».

Finnes en beste HRM-praksis?
9.9. ble boken Strategisk HRM 1 og 2 (hvor Aslaug Mikkelsen og Thomas Laudal er redaktører) lansert i Næringsforeningens lokaler i Stavanger. Lanseringsprogrammet besto av flere foredrag; foruten foredrag av  Aslaug selv, holdt Ola Kvaløy foredraget Prestasjonsbasert lønn – muligheter og utfordringer.

Nasjonalt fagråd for samfunnsøkonomi
Ola Kvaløy har overtatt ledervervet i Nasjonalt fagråd for samfunnsøkonomi – gjelder for studieåret 2014-2015.

Erasmus pluss- prosjekt
HHUIS var med på søknaden Erasmus pluss- Strategic Partnership i vår, og denne er nå innvilget. Tittelen på prosjektet er Collaboration and Innovation for Better, Personalized and IT supported Teaching. Aalborg universitet er prosjektleder; ellers deltar UiS, Bogazici University (Tyrkia), Riga Technical University (Latvia), University of Technology and Agriculture (Polen), University Polytechnoica de Catalunya (Spania), Technische Universitaet Hamburg-Harburg (Tyskland), Ethniko Idryma Erevnon (Hellas), Talaia networks (Spania), Atene KOM GmbH (Tyskland). Jan Frick representerer UiS. Prosjektet er treårig, og rammen for søknaden er 450000 EURO. UIS, Aalborg og Hamburg er medlemmer i ECIU.

Hvor står Agderprosjektet?
2.9 hadde Mari Rege og Ingunn Størksen (Læringsmiljøsenteret ved UiS) et debattinnlegg om Agderprosjektet i Avisen Agder. Et tidligere oppslag i avisen påpekte at mange kommuner og barnehager savner informasjon om prosjektet, og innlegget forsøker derfor å oppklare forhold knyttet til formål og organisering. Mari skriver blant annet: «Agderprosjektet har som mål å utvikle og teste ut et førskoleopplegg som sikter mot å gi barn et bedre og likere utgangspunkt før skolestart. Internasjonal forskning viser at barnehagealderen er en spesielt sensitiv periode for å stimulere tallforståelse, språk, selvregulering og sosial kompetanse, og at gode ferdigheter innen disse områdene legger grunnlaget for fremtidig læring. Av ulike grunner evner foreldre i forskjellig grad å stimulere barnet innen disse områdene, og det er veldokumentert at barns utvikling innen disse områdene er knyttet til familiebakgrunn. Internasjonal forskningslitteratur tyder på at et godt barnehagetilbud – som gir barna et trygt og stimulerende læringsmiljø – kan gi barn likere muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og i arbeidslivet.»

Eiendomsmeglere og hastebud
Dine Penger har 4.9 en artikkel om Eie Eiendomsmegling som har innført egne husregler som sier at alle boligkjøpere må legge inn bud med minst 30 minutters akseptfrist. Forbrukerrådet er svært skeptiske til dette, noe Håvard Hansen mener er inkonsistent: «Forbrukerrådet har lenge kjempet for å gjøre budrundene mer forsvarlige og roe ned den til tider overopphetede stemningen. I stedet for å sable ned meglerne, burde de heller applaudert dem for å sikre partene bedre vurderingstid. (…) Forskning innen beslutningsteori tilsier at knapphet på tid påvirker våre beslutninger, og da gjerne i negativ retning. I en handel hvor det er snakk om millioner av kroner, blir det helt merkelig når Forbrukerrådet kaller tiltaket meningsløst».

UiS logo