en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Video av bokpresentasjon med Benedikt Jager

Benedikt Jager og Svein Helgesen presenterte "Mellom sky og havsens grunne" i biblioteket på Ullandhaug torsdag 6. april. Kristin Aalen, Magne Drangeid og Nora Simonhjell bidro også. Hele presentasjonen ble filmet, og du kan se den her.

"Mellom sky og havsens grunne; Nylesninger i Alfred Hauges forfatterskap" kom ut på Novus forlag i januar. Den presenterer noen særtrekk i Alfred Hauges bøker. Tradisjon og modernisering, det lokale og det universelle, realismen og det eksperimentelle er for ham motsetninger som betinger hverandre.
 

Få lesere, dårlig utbredelse

Benedikt Jager begynte med å takke biblioteket for muligheten til å presentere boka. Han understreket at dette ikke bare var ren høflighet. Jager ønsker å sette fokus på noe han ser på som et problem i akademia: Akademiske tekster får som oftest dårlig utbredelse og få lesere. Akademia og resten av offentligheten snakker ikke lenger sammen. Derfor er et forum som bibliotekets bokpresentasjoner viktig, fordi det er en arena der akademiske tekster kan nå ut, og representanter for ulike fagmiljøer kan møtes. 

Rammene man må skrive innenfor i det akademiske systemet kan være problematiske. Boka kan oppleves som tyngre enn nødvendig, fordi forfatterne må oppfylle kravet til vitenskapelighet. De blir presset til å oppfylle krav som tankegangen bak New Public Management har implementert også i forskningen.
 


En spennende antologi om et spennende forfatterskap

Svein Helgesen har et sterkt og livslangt forhold til Hauges bøker. Interessen har gått litt i bølger, og disse bølgene har ofte vært parallelle med overgangene i forfatterskapet. Hauge gikk fra ren triviallitteratur, via trilogien om Cleng Peerson til de ganske eksperimentelle bøkene i siste delen av hans forfatterskap.

Rundt 1970 ble Helgesen selv kjent med Alfred Hauge. På samme tid ble han kjent med Jan Inge Sørbø, som i dag er en av de fremste kjennere av Hauge. Begge disse møtene styrket interessen for å lese Hauges bøker. Han har også lest bøkene på nytt i de senere år, noe som førte til ideen om å dele et sitat på Facebook nesten hver dag i 2015. Det ble til slutt 310 sitater. 

Helgesen la ikke skjul på at det har vært en utfordring å lese deler av antologien. Han kom her inn på noe av det samme som Jager snakka om i sin innledning: Et tungt akademisk språk med mye fagterminologi gjør det ikke lett for en leser utenfor de akademiske kretser å henge med. Den vitenskapelige soliditeten oppleves som en utfordring, noe som gjør at de fleste artiklene nok vil treffe en begrenset lesergruppe. Likevel mener Helgesen at antologien viser at det er på tide å kvitte seg med bildet av Alfred Hauge som en provinsiell dikter for de spesielt interesserte. Det er viktig å løfte ham fram på nytt. Helgesen kom her med en direkte utfordring til forfatterne bak antologien: Kan man tenke seg at det også kan skrives om Alfred Hauge på en mer populærvitenskapelig måte, rettet inn mot et bredere publikum?
 

 

Bilde av Benedikt Jager (Foto: Maria Gilje Torheim)