en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Presentasjon av "Politikk for innovative regioner"

Rune Dahl Fitjar presenterte "Politikk for innovative regioner" i biblioteket på Ullandhaug fredag 24. februar. Elin Schanche bidro med engasjerte og aktuelle betraktninger etter lesing av boka.

Bilde av Rune Dahl Fitjar som presenterer sin nyeste bok (Foto: Mona Henriksen)

"Politikk for innovative regioner" ble utgitt på Cappelen Damm Akademisk i fjor. Fitjar fortalte at den er skrevet på oppdrag fra Forskningsrådet. Oppdraget han og de to andre forfatterne fikk var å skrive en debattbok om innovasjonspolitikk, og det oppdraget har de utført. Boka har allerede fått berettiget oppmerksomhet, og er bl. a. sitert i en stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikt. (Meld. St. 18, 2016-2017)

Målet med å ha en innovasjonspolitikk er å øke samfunnets evne til innovasjon. Vi trenger en innovasjonspolitikk for å motvirke markedssvikt og systemsvikt som ellers kan oppstå. Politisk vilje og handling må til for å optimalisere innovasjonsevnen i samfunnet.

Norsk konkurranseevne er avhengig av regional konkurranseevne, siden norske regioner er store økonomiske enheter. Vi trenger derfor en regional innovasjonspolitikk, i tillegg til en nasjonal. Fitjar viste at viljen for så vidt er til stede, men det er blitt bygd opp et litt kaotisk system: En hel skog av aktører er involvert, ofte med motstridende interesser og prioriteringer. Samhandlingen kan ofte gå på kryss og tvers, og ikke alltid i rett retning. Alle forvaltningsnivåer er involvert, og skillet mellom næringspolitikk og distriktspolitikk kan være uklart.

En viktig konklusjon i boka er at innovasjonspolitikk må fremme omstilling i regionene, ikke bare forsterke allerede sterke næringer. Omstilling betyr at regionene må gi slipp på eksisterende spesialiseringer og utvikle nye. Dette krever en sterk regional kultur for innovasjon.

Behov for færre aktører og mer som fungerer

Elin Schanche, leder i Rogaland Høyre og tidligere leder i Greater Stavanger, hadde tydeligvis lest boka med stor interesse. Hun påpekte at det generelt sett er for lite kunnskap om hvilken næringspolitikk som faktisk virker. Fra politisk hold er troen på sentralstyring og standardisering stor. Distriktspolitikk og næringspolitikk blandes sammen eller forveksles litt for ofte. Det er stor tro på forskning som driver for innovasjon, men hva med det som skjer i hver enkelt bedrift, som et svar på markedets behov?

En annen ting det er stor tro på er betydningen av å koble bedrifter sammen i nettverk, gjerne på samme sted. Dette kan fungere, men det eksisterer også eksempler på at lite har kommet ut av denne typen samlokalisering. Det legges igjen for lite vekt på kunders og leverandørers påvirkningskraft, innovasjon etter behov og etterspørsel.

Schanche sa seg enig med Fitjar i at det er for mange aktører i innovasjonspolitikken. Huin mener at for mange kokker rår over for få råvarer. Hun stilte spørsmålet om Staten vil våge å overlate mer av ansvaret til de kommunale og regionale nivåene, noe som vil styrke det regionale nivået i innovasjonspolitikken.

Til slutt nevnte hun en del suksessfaktorer for innovasjon. Dette er noen av dem:

  • Styrke politikernes kunnskap om innovasjon
  • Kartlegging av regionalt potensiale for nye næringer
  • Overlate mer av ressursene til regional innovasjon
  • Finne samarbeidspartnere utenfor regionen
  • Bedre samordning av det regionale innovasjonssystemet, med klarere prioriteringer
  • Fokusere på å skaffe mer risikovillig privat kapital