en_GB
Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

LU 32/16 NOKUTs forslag til ny studietilsynsforskrift

Vedtakssak (P360 16/00080)

Bakgrunn

Universitets- og høyskolesektorens lover og forskrifter må oppdateres i hvert enkelt land for å implementere de nye europeiske standarder og retningslinjer for høyere utdanning som ble vedtatt i fjor sommer. Universitets- og høyskoleloven og studiekvalitetsforskriften ble begge justert senest i sommer, og turen har kommet til studietilsynsforskriften. NOKUT sendte ut høringsforslag om ny studietilsynsforskrift 12. september 2016. Læringsmiljøutvalget vurderte 20. september (sak LU 27/16) sitt videre arbeid med forslaget, og ba i sitt vedtak Utdanningsdirektøren utarbeide sak om forslaget til ny studietilsynsforskrift til utvalgets møte i november.

Universitetet skal avgi høringsuttalelse om forskriften innen 9. desember. Enhetene har fått høringsutkastet med intern frist 18. november. I foreliggende sak inviteres utvalget til å gi innspill til universitetets interne høring.

NOKUTs forslag til ny studietilsynsforskrift

Forslaget til ny studietilsynsforskrift omfatter mange og betydelige endringer i forhold til dagens forskrift. Forskriftsendringene innebærer blant annet:

  • Økt oppmerksomhet omkring institusjonenes kvalitetsarbeid, ikke bare kvalitetssystem
  • Økt oppmerksomhet omkring studieprogrammene og deres kvalitet
  • Økt studentfokus og oppmerksomhet omkring studentenes læring og læringsutbytte
  • Noe skjerping og konkretisering av akkrediteringskrav
  • Økte tilsynsfullmakter til NOKUT, institusjonenes totale kvalitetsarbeid blir tilsynsfokus
  • Understreking av selvakkrediterende institusjoners eget ansvar for kvalitetsarbeid og tilsyn

På grunn av at endringene er så omfattende, legger NOKUT opp til at eksisterende forskrift oppheves, og en helt ny forskrift vedtas. Mange av endringene gjelder akkreditering, og faller dermed først og fremst under Utdanningsutvalgets mandat. Den nye forskriften legger samtidig større vekt på læringsmiljøet enn dagens forskrift, og angår derfor også Læringsmiljøutvalgets arbeid. Følgende forhold kan synes særlig relevante for Læringsmiljøutvalgets arbeid:

  • Høringsbrevet betegner endringene som et fokusskifte i kvalitetsarbeidet i norsk høyere utdanning, og trekker fram at mye av arbeidet nå vil måtte gjøres på programnivå. Det er i § 2-3 (11) tatt inn et nytt krav om at studieprogrammet skal ha en definert ledelse, og at programledelsen har ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Både høringsbrevet og høringsnotatet trekker flere steder fram det veiledende dokumentet NOKUT har utarbeidet om kvalitetsarbeidet på programnivå, Kvalitetsområder for studieprogram, der det også legges stor vekt på læringsmiljøarbeidet. 
  • I høringsnotatet betegnes implementeringen av de nye europeiske standardene og retningslinjene (ESG) som et paradigmeskifte, og trekker fram studentsentreringen av læring og undervisning som det sentrale i paradigmeskiftet. Læringsmiljøet har en helt sentral rolle i nye ESG.
  • Akkrediteringskriteriene i § 2-3. Undervisning og læring har med noen få krav fra gammel forskrift, men er i det vesentlige nye. Flere av kravene gjelder læringmiljøet, og læringsmiljø er nå et eksplisitt akkrediteringskriterium: (6) Studentene skal sikres et godt læringsmiljø. NOKUT bemerker at «Selvakkrediterende institusjoner må i forbindelse med akkreditering av et spesifikt studium vurdere hva som må til for å etablere et godt læringsmiljø for det konkrete studiet». Flere av de andre punktene i § 2-3 stiller også krav om vurdering av læringsmiljøaspekter i den enkelte akkrediteringssak. Det gis ingen konkret oppskrift som kan benyttes når akkrediteringsprosessen ved UiS skal tilpasses de nye kravene.
  • Det nye akkrediteringskriteriet § 2-4. Fagmiljø (2) Fagmiljøet tilknyttet studiet skal ha høy kompetanse innen utdanning og skal sikre god undervisning og tilrettelegging for læring gir fagmiljøet et eksplisitt ansvar for sikring og utvikling av læringsmiljøet, inklusive det digitale læringsmiljøet, når et studietilbud skal akkrediteres.
  • Kapittel 4 om institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid er nytt i sin helhet, men viderefører noen av elementene fra kapittel 6 i dagens forskrift. Kvalitetsarbeidet omfatter sikring og utvikling av hvordan studietilbudenes innhold utformes og gjennomføres (jmf Utdanningsutvalgets mandat) såvel som arbeidet med utforming og bruk av de omgivelsene innholdet tilbys innenfor (jmf Læringsmiljøutvalgets mandat). Dokumentet Kvalitetsområder for studieprogram gir et godt grunnlag for å vurdere hvordan rollene til våre to utvalg kan samordnes/medvirke til å oppnå en mer studentsentrert tilnærming til utdanningskvalitet. NOKUT bemerker at «For de større institusjonene kan det være aktuelt å vurdere en ordning der en instans ved institusjonen fungerer som en form for et lokalt NOKUT, noe for øvrig flere institusjoner praktiserer per i dag», men det gis ingen ytterligere konkretiseringer vi kan gjøre bruk av for å finne ut hva som bør gjøres med organiseringen av utvalgene eller deres arbeidsoppgaver for å ivareta lov- og forskriftsendringene på en god måte. 
  • I høringsbrev såvel som i høringsnotatet ber NOKUT særskilt om at det kommenteres dersom institusjonene ser at noen av kravene i forskriften vil kunne virke begrensende på innovasjon eller kvalitetsutvikling. Dette utdypes i høringsnotatet: «For ordens skyld understreker vi at kravene vil kunne oppleves som krevende - det er også meningen. Det vi i denne omgang er særskilt opptatt av, er krav som virker begrensende».
  • Den nye formuleringen eventuelle tilleggskrav fastsatt av institusjonen er tatt inn flere steder i forskriftsforslaget. NOKUT påpeker både i høringsbrevet og høringsnotatet at forskriften utgjør minimumskrav. En institusjon eller et program som «oppfyller minimumskravene, men heller ikke mer» vil dermed bli godkjent som høyere utdanningsinstitusjon/studium. NOKUT åpner med den nye formuleringen for at institusjonene kan sette seg høyere ambisjoner enn bare å oppnå ståkarakter: «Dette gir rom for at utdanningsinstitusjonene kan la krav utover minstestandardene være grunnlag for sitt kvalitetsarbeid. NOKUT ønsker å stimulere til offensive og innovative institusjoner med ambisjoner utover de nasjonale minstekravene».

Utdanningsdirektøren vil understreke at forskrift, merknader og høringsnotat bør leses i helhet for oversiktens del. Disse finnes på NOKUT's side om Høring – ny studietilsynsforskrift.

Utdanningsdirektøren har, etter oppfordring fra utvalget under behandlingen av sak LU 27/16, utarbeidet et forslag til hva som kan inngå i et høringsnotat fra utvalget til universitetets interne høringsprosess om studietilsynsforskriften. Utdanningsdirektøren vil understreke at hun ikke ønsker å legge noen som helst føringer for medlemmenes vurderinger, verken når det gjelder vurdering av om utvalget ønsker å gi innspill til høringsprosessen eller angående hva som eventuelt skulle inngå i et slikt innspill. Forslaget er utarbeidet utelukkende for å imøtekomme utvalgets konkrete forespørsel, og medlemmene står helt fritt til å se vekk fra forslaget i sin helhet, eller fra deler av det. 

Utdanningsdirektørens forslag til høringsinnspill fra Læringsmiljøutvalget finner du her.

 

Forslag til vedtak:  Utvalget ber utdanningsdirektøren videreformidle utvalgets innspill til universitetets høringsprosess for NOKUTs forslag til ny studietilsynsforskrift i tråd med hva som kom fram i møtets behandling av saken.

 

 

 

Saken er godkjent av utdanningsdirektøren 30. oktober 2016. 

Saken i pdf-format: LU 32-16 Høringsforslaget til ny studietilsynsforskrift med vedlegg.pdf

Saksbehandler: Stig A. Selmer-Anderssen